Nynorsk substantiv

By | February 28, 2017

Minigrammatikken inneheld dei viktigaste reglane i nynorsk rettskriving. Substantiv Hovudreglane for substantivbøying. Eigedomsord Andre pronomen og determinativ.

Hankjønn er markert slik i lista: hest -en, -ar, -ane, hage -en, -ar, -ane. Hankjønnsorda får i regelen -ar, -ane i . Legg spesielt merke til desse stadnamna: Alpane,. Ein del substantiv har valfritt kjønn, slik at dei for eksempel kan vere anten .

Noen substantiver forteller hvilket land en person kommer fra, for eksempel svenske, nordmann, spanjol. Disse substantivene skal ha liten forbokstav. Substantiv har tre grammatiske kjønn på nynorsk: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det kan dei også ha på bokmål, men legg merke til at endingane i hankjønn . Substantiv i norsk er ord som har eitt av tre grammatisk kjønn: hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn. Kjønnet kan vi sjå på om vi må setje ein, ei eller eit føre ordet.

Verb; Substantiv; Adjektiv; Pronomen; Determinativ; Adverb; Konjunksjonar og subjunksjonar; Preposisjonar og interjeksjonar . I nøytrum har substantivene ikke -er i ubestemt flertall, og de har -a i bestemt flertall. Gå til Substantiv – Lær deg hovedreglene for bøyning av substantiver. I henhold til bøyningsreglene fra 20kan du bruke hovedreglene så godt som . På nynorsk set ein eigedomsorda etter substantivet, medan ein på bokmål. I ordlista: når du lurer på skrivemåten eller bøyingsforma til eit substantiv, må du slå . Han er sed ho er sed barnet er sett, dei er sedde på byen saman.

På nynorsk og tysk og har substantiva alltid tre kjønn, hankjønn, hokjønn og intetkjønn. På nynorsk er det svært viktig å vite kjønnet på eit substantiv for å kunne . Denne videoforelesninga handler om substantiv, svake verb og pronomen. Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn).

For genitiv av substantiv, se eieform. Substantiva har tre kjønn: hankjønn – ein sykkel hokjønn – ei bjørk inkjekjønn – eit hus. Vi bøyer til vanleg substantiva i fire former på denne måten: . Svake substantiv (eller linne substantiv) er i germanske språk substantiv som i si opphavlege form enda på konsonanten –n.