Dikt sorg trøst

At sorgen ikke har tilbakevirkende kraft. At sorgen i dag ikke kan viske ut fargene i går.

Nokon som kan anbefale eit dikt eller to? Det ga meg mye trøst og jeg har lest det mange ganger. Som en vektskål vipper du mellom din sorg og din glede.

Att aldrig lärt känna dig men att ha älskat dig.

Att länge ha burit dig men aldrig få. I sommer mistet vi en sønn som brått og uventet tok sitt eget liv. Stabrun – Vigmostad og Bjørke 2016. Diktet handler om å ønske seg venner når livet krever som mest og om hvordan mangelen på venner.

Jeg trenger trøst, jeg trenger bekreftelse på at jeg er. Dette er et dikt jeg laget til begravelsen til min mor. Posts about Trøst written by gullkorn. Stol på den som kan se disse tre tingene i deg: 1.

loading...